Fakta om Burkina Faso
Burkina Faso
De oppriktige menns land
Republikk i Afrika
Selvstendig stat 1960
274 122 km2
10 422 800 innb. (1995), 38,0 per km2
Hovedstad: Ouagadougou
Offisielt språk: Fransk
Religion: Lokale religioner, islam, kristendom
Mynt: CFA-franc à 100 centimes
Nasjonaldag: 4. august
Statsoverhode: Blaise Compaoré
Statsminister: Marc Christian Roch Kaboré
BNP (1994): 2982 mill. USD; per innb. 300 USD, 1,1 % av verdien for Norge
Burkina Faso er en innlandsstat i Vest-Afrika. Landet hører til de fattigste i verden. Het inntil 1984 Øvre Volta.
Styreform og forvaltning: B. har siden 1978 vært styrt av de militære. Den nye grunnloven fra 1991 åpner for sivilt styre, med frie valg mellom flere partier. Nasjonalforsamlingen har 107 mdl.
Administrativ inndeling: 30 provinser; inndelt i 300 departementer. Domstolvesenet omfatter en høyesterett, en overrett og to appellretter. Førsteinstansrettene er erstattet med revolusjonære folkedomstoler.
Forsvar: Frivillig militærtjeneste. Styrketallene var 1995 for hæren 5600 og flyvåpenet 200. I tillegg kommer 4200 i halvmilitære styrker. I tillegg kommer en folkemilits på 45 000.
Naturforhold: Hovedsakelig et grunnfjellsplatå (200-300 m o.h.), med svak helning mot sør, gjennomskåret av elvene Nakambe (Hvite Volta), Nazinon (Røde Volta) og Mouhoun (Svarte Volta). I sørvest opptil 700 m høye sandsteinsplatåer som mot øst og sørøst avgrenses av en 150 m høy brattkant, Falaise de Banfora. Store områder med ufruktbar sand- og laterittjord.
Klima: Tropisk klima, med én utpreget tørkeperiode. Årsnedbør i sør ca. 1200 mm, synkende mot nord.
Befolkning: Årlig befolkningsvekst var 1989-94 2,7% og middellevealder 49,9 år for kvinner og 46,6 år for menn. Befolkningen er inndelt i et stort antall etniske grupper. Største grupper er mossi (47,9%), mande (8,8%) og fulani (8,3%). Over 90% lever på landsbygda. Største byer er Ouagadougou og Bobo-Dioulasso.
Næringsliv: Næringslivet er svakt utviklet, og har vist liten vekst siden landet ble selvstendig. I overkant av 80% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbruket som gir liten avkastning. Det dyrkes bomull, jordnøtter, sheasmør, hirse, durra og mais. Husdyrhold er viktig i nord. Landet er nær selvforsynt med matvarer de år det ikke er tørke. Noe mineralforekomster som ikke utnyttes i større grad. Industrien er i stor grad basert på foredling av produkter fra landbruket.
Burkina Faso har et betydelig underskudd på handelsbalansen med utlandet, og er avhengig av overføringer, vesentlig fra Frankrike. Viktigste eksportvarer er bomull, ubearbeidet gull, kjøtt og kjøttprodukter. Det importeres bl.a. transportutstyr, maskiner, diverse ferdigvarer, matvarer, kjemikalier og petroleum. Viktigste handelspartnere er Elfenbenskysten og Frankrike.
Samferdsel: Jernbane fra Abidjan i Elfenbenskysten til Ouagadougou og videre nordøstover. Jernbanen er planlagt forlenget til manganfeltene ved Tambao lengst nord i landet. Utstrakt veinett, men med lav standard. Internasjonale lufthavner ved Ouagadougou og Bobo-Dioulasso.
Historie
1100-1400-tallet De tre kongedømmene Ougadougou, Tenkodogo og Yatenga etableres i det nåværende Burkina Faso
1896 Franskmennene rykker inn
1932 Området blir delt mellom koloniene Elfenbenskysten, Niger og Sudan
1947 Egen koloni under navnet Øvre Volta
1960 Uavhengighet
1974 Økonomisk krise og katastrofal tørke
1978 Demokratiske valg etter militærkupp 1966 og 1974
1979 Den politiske og ernæringsmessige situasjonen forverres
1980 og 1982 Nye militærkupp
1983 Thomas Sankara tar makten i et militærkupp og starter en radikal reformpolitikk
1984 Øvre Volta skifter navn til Burkina Faso
1985 Krig med Mali
1987 Nytt militærkupp
1991 Forsøk på frie valg, men opposisjonen boikotter valget
1992/93 Politiske uroligheter og voldsbruk
1990-tallet Sterkere politisk orientering mot Vesten. Større matproduksjon enn tidligere, men fortsatt produseres ikke nok mat i landet
(Kilde: Aschehougs Multimedialeksikon)
Hvis du har kommentarer eller spørsmål, vennligst ta kontakt med Manpover-medlem Gordon Larssen.